Savannesangen
Jeg sløver på divanen under skinnet
fra lampen med sin skjerm av bambusblad
i tryggheten bak teltduk, kratt og gjerder
og nipper til min whisky mett og glad.
Det er natt der ute på savannen
og månen har gjemt seg bak et slør
jeg tar en munnfull ustrakt på divanen
mens utenfor så er det noen som dør.
En krokodille har tørket sine tårer
En løve parfymerer sine klør
en gnu har spisset sine ører
mens en døgnflue faller ned og dør.
Noen øyne lyser uti mørket
Skygger smyger seg avsted
Et plask lyder ifra dammen
et løvebrøl bryter nattens fred.
Hyenen har ledd sin falske latter
Sjakalen lusker unna mens den blør
Leoparden bykser fram fra graset
Gasellen spreller panisk i dens klør.
Og en løve har nedlagt sitt bytte
og brøler mot hyenene i flokk
som skrattende forsøker sin lykke
og venter på at løven har fått nok.
Kamelonen har sluppet opp for farger,
et villsvin snøfter oppgitt bak et tre
en sebra går seg vill i sine striper,
elefanten tygger drøv i ro og fred.
Hyenens latter kveles gjennom natten
leoparden drar opp sitt bytte til en gren,
en brilleslange kryper fram fra krattet,
mens løvens brøl stilner atter hen.
Jeg døser mellom puter på divanen
ved lampen med sin skjerm av bambusblad
i velbehag bak teltduk, kratt og gjerder
og fordøyer kveldens måltid mett og glad.
Det er daggry ute på savannen
solens rødme ulmer bak en sky
men når kveldsangen av padder atter lyder,
vil nattens drama framføres på ny.
Autor(es): Øystein Jensen
