Skriveseminar
Se på papiret som jeg nå har skrevet
om opplevelser til mennesker og dyr.
Jeg har svettet, jeg har grått og jeg har strevet,
men nå har alt kommet over styr.
Jeg startet med et formål klart og ryddig,
med fokus og design som lovet bra,
tematisk aktuelt så klart og yndig,
og fenomenet gjordet sinnet lett og glad.
Men kolleger, huff så snikende kom tvilen
mens jeg søkte nattens søvn så dyp og blid,
i drømmen hadde noen åpnet grinden
slik at mennesker og dyr ble sluppet fri.
Da jeg våknet, tapt var fokus og kontrollen,
nå har fenomener og begreper gått seg vill.
Jeg er fortvilet her i forskerrollen,
så hjelp meg, kjære venner, vær så snill!
Hva er det som har skjedd med min fortelling
om opplevelser til mennesker og dyr?
Hvordan får jeg dem bak gjerder og innhegning
så ikke vinger vokser ut og bort de flyr?
Hvor er det da blitt av forskningsproblemet
som var så fruktbart og så interessant,
og teorien om selve fenomenet
som på en mystisk måte helt forsvant?
Nei, mine kjære forskningskolleger,
la oss utforme en métateori,
hvor den røde tråden kolliderer
med løse tråder som ellers glir forbi.
Ja - la oss konstruere en fortelling
med begynnelse, men uten noen slutt,
slik at andre forskere kan holde telling
med punkter hvor den røde tråd blir brutt.
Autor(es): Øystein Jensen
