
Bluesomsorg
Skål til de mørke vinduer i naboblokka
Tydeligvis vettet til å drikke med lyset slukka
I hvert døgn kjenner jeg dem så altfor godt
Mens de enser meg som en uspilt låt
De aller nærmeste jeg aldri ser no' lenger
Mine mest fortrolige ukjente venner
Nyansene bare noen få meter over
Etasjene mellom de som drikker og de som sover
Hvis du var her skulle du fått et glass
Ved kjøkkenbordet du en gang satt
Hvis du var her hadde du sett meg slått
Men du rakk aldri kjenne meg godt nok
En blodig vin er den eneste troen
Bare noen glass skiller helvete og roen
Vi forsvarer så hardt den aller siste dråpen
Med plastkrana i papp som vårt eneste våpen
Hvis du var her skulle vi tatt fatt
På alt det som vi ikke rakk
Hvis du var her skulle du ha fått
Så mye av det som ikke var godt nok
Når livet har blitt en countrylåt
Finnes det ikke mer enn håp
Men la dette være et testament
For alt det som ikke vil bli glemt
For det som vi ønska hadde hendt
Hvis du skulle støte på meg igjen
Så blir jeg nok en bortkommen
Skål til de mørke vinduer i naboblokka
Er den eneste som ikke helt har slukna
Føles som vi tilhører samme flokk
Rollen min ble han som aldri helt fikk nok
Writer/s: Jørund Vålandsmyr