Line sin sang
I et smau ut i Sandviken
der bodde den vakreste tøs.
Hun giftet seg hun med en rik en
så det hendte vel aldri hun frøs.
Men hun var datter av Jonnemann
som var sønn av madammen med Felle til navn
og hun gikk det aldri noe godt med.
Hun drakk seg i hjel hennes navn var jo Felle
og den gikk hun sannelig i.
Hun fulgte en opptrukket sti.
Men Line som var hans datter.
Hun ville ikke gå den vei.
Hun ville ikke bli til latter.
Og hun hadde nok vett til å si nei.
Men så er det en forskjell på det.
På det som du vil og det du får til.
Og Line sin liv med den rike
ble livet hun levde uten å like
Fasaden så skinnende blank
skulle skjule hver en skavank.
Så hun tok seg et glass for å vise
at livet bestemmer jeg sjøl
og det, det ble hennes lise.
Du vet hun tålte ikke øl.
Idyllen tok sørgelig slutt
Historiens linjer ble ikke brutt.
Madam Felle som ble et ikon
For byen, og ølet og frisinnet liv.
Hun kastet en skygge så lang
at Line fikk også en sang.
Writer/s: Asgeir Eide-Olsen
