Rekvedstund
Hva er igjen av vår siste kveld
Dimma lys og en bunnløs gjeld
Håper skjelvinga finner seg ro
Glemt er dagene du fortsatt lo
Det skjærer så altfor sløvt i det eneste vakre
Og trigges som mest her hvor sjela forpines så sakte
Lengslene er vondere enn dette livet
Febrilsk prøver angsten å dempe skriket
Stearinen brenner langsomt ned
Den siste vinen skysser oss avsted
Avkommet var alt du ønska av meg
Misunner ikke ungen når jeg har reist
Man felles alene, men tømrer så store skoger
Og ønsker man levde igjen i sin glemte sommer
Lengslene er vondere enn dette livet
Febrilsk prøver angsten å dempe skriket
Writer/s: Jørund Vålandsmyr
