De gamle elskendes sang
Vi barker sammen så det knaker,
vår kjærlighet er spesiell.
Tusen ganger tok du dine saker.
Tusen ganger til tok jeg farvel.
Møblementet her vi bor
var alltid uten barneseng,
og ånder sverdslagene våre
Etter alle harde ord
forsvant ditt drikkevannsoppheng
og all min lyst til å bedåre.
Men kjæreste
min vakre, vevre, vene kjæreste,
du er min eneste og næreste,
du vet deg vil jeg alltid elske.
Du har elegante små finesser.
Jeg min henrivende sex appeal.
Du fant ut alt om mine interesser
så innimellom mistet jeg ditt smil.
Vi hadde elskere på si,'
ikke uvanlig vil jeg tro,
men omtrent som det skal være.
Utrolig nok så klarte vi
å bli helt voksne begge to
uten å bli gamle, kjære.
Kjæreste
Nå går tida altfor fort avgårde
Før gikk den heller over stokk og stein.
Nå tar vi det rolig uten mye fore.
Bedre det enn giftig pileregn.
Du er ikke lengre fullt så skjør.
Jeg går litt seinere i svart.
Vi vet hverandres hug og higen.
Slump styrer mindre nå enn før.
Vi vet hvor livet nå har fart.
Men det er samme, ømme krigen.
Å, kjæreste...
Autor(es): Gerard Jouannest, Jaques Brel