De utstøttes kvarter
Det står et gammelt pæretre
Oppi Fjerdingen et sted
Der var vårt sommerparadis
Der fant vi sjelefred
Nå dufter det av søt syrin
Idyll er alt vi ser
Men en gang vandret fantene
I de utstøttes kvarter
I de utstøttes kvarter
Ut bak palisadene
Blei de hundsa ut
Ingen borgere ville vite av
Verken prest eller fut
I kaffekrok og knettareir
Slo de fattige seg ned
Nå står en enslig stokk igjen
Og minner oss om det
Kanskje kan du høre, ei urolig vinternatt
Tonene fra fjellet, en sang fra en besatt
Der Fjerdingens fortapte, fortvila roper ut
Sine savn og smerter, som tåkelurens tut
Der gikk Magna rundt med sine kre
Og alle som kom forbi
Fikk et ord med på veien
Og siste slarveri
Der var det fest og frelse
Og Marie bak sin disk
Og borte under fjellet
Evangeliets pisk
Autor(es): Terje Svendsen