Takk for at du gav meg rusen
Nå vet jeg hva det er du skal si
Du fortsetter å tvære ut all mi' tid
En gang lengta du vel etter det jeg sa
Men jeg gjentok jo mye mer enn jeg ga
Du ønska deg en som ville lytte
Var kanskje til stede, men til ingen nytte
Burde vært unnskyldt for å være meg selv
Kan en av oss muligvis satt seg en smell
Var så mye jeg skulle ønske vi kunne dele
Men det vi så sammen, så vi egentlig alene
Drikker proseccoen som du glemte i vårt kjøkkenskap
Og skåler uenig i det jeg får av svar
Jeg lever på restene av det vi var
Hvorfor visste jeg ikke at du smakte så bra
Selv et vellagra forhold har også en dato
Jeg stemte frihet, du stemte Nato
Var så mye jeg skulle ønske vi kunne dele
Men det vi så sammen, så vi egentlig alene
Drikker proseccoen som du glemte i vårt kjøkkenskap
Og skåler uenig i det jeg får av svar
Kanskje var vi ikke mer enn et berga vrak
Sjøen regner tårer blant algende tak
Når var det egentlig du slutta å savne meg
For jeg kjenner i hvert fall ikke no' av savnet etter deg
Autor(es): Jørund Vålandsmyr