Dí¸dsferd

Dimmu Borgir


I det mí¸rkeste mí¸rke troner jeg
I mine slaer trer stillheten frem
Faldne engler vokter mine porter

I dí¸dsdalens í¸de skjí¸nnhet
Har min sjel vandret vill
Mens mí¸rket og sorgen rí¥det
Tentes hatets flammende ild

I nattens sorte stillhet
Trer mitt tause frem
I mí¸rket flammer et likbí¥l
Nok en sort sjel har vendt hjem
I stillhet fí¸lger vi ferden
Til ví¥r sorgsvarte bror
Og ingen tí¥rer faller
Da aske forenes med jord
Vi skal all dele hans skjebne
Vi skal alle fí¸lge ví¥r venn
Da Dommedag's klokker ringer
Skal vi alle komme igjen
For í¥ herske